Bøkene om babyen Nilsen

Babyen kaller de Nilsen, og Nilsen havner i situasjoner som er svært kjente for alle som har hatt gleden og jobben med  å ha en baby. Storesøken kommer  også til å kjenne igjen en del klassiske baby-situasjoner.

Nilsen er tegnet veldig søt og med runde babykinn, men i disse bøkene får vi se medaljens bakside: Nilsen legger seg for eksempel stille og rolig ned når bleia skal byttes - og det kan fort bli ei akutt bæsjekrise. Når det skal ryddes så er han litt vel hjelpsom og må settes i lekegrinda under høylydt protest.

De tre første bøkene om Nilsen (og om storesøster Dina)

 Bøkene tar for seg vanlige situasjoner i en liten babys liv, og en innvending mot dem kunne være at dette er sett fra de voksnes synspunkt. I "Nilsen og stellebordet" er det mange ting som voksne kan humre litt ekstra over, som hva Nilsen liker best å leke med: fjernkontroller og mobiltelefoner, og "bæsjekrise - grad tre".

Det som gjør at det allikevel fungerer for barn er at storesøster Dina er der og følger med på foreldrenes viderverdigheter med Nilsen. Hun observerer og kommer med innspill, og får med seg det meste, akkurat som eldre søsken gjør når de får et nytt søsken.

Stort sett tolker jeg det som om bøkene er sett fra Dinas synsvinkel, men i "Nilsen og Ne", der Nilsen sier sitt første ord. får vi vite hva Nilsen tenker, noe som gjør stemningen i den boka litt annerledes enn i de to andre jeg har lest. På mange måter liker jeg at det er Dina som er den eneste som observerer.

Anette Heiberg står for illustrasjonene. Tegningene er ikke nødvendigvis så veldig spennede, men de fanger uttrykkene i Nilsens babyansikt på en nydelig måte, og gjør meg varm om hjerte når jeg ser nærmere på dem. Jeg tror også at barn vil like desse tegningene som har detaljer men allikevel ikke er overlessede.

Det er utgitt fire bøker om Nilsen: "Nilsen og stellebordet", "Nilsen og lekegrinda", "Nilsen og Ne" og "Nilsen og vottene". Jeg har lest de tre første av disse bøkene (og jeg gjetter på at Nilsen ikke vil ha på vottene i bok nr. 4). Til neste år kommer "Nilsen og krokodille-mamma" og "Nilsen og krabbene".

Bøkene passer godt for barn som er eller skal bli storesøsken, og for barn som er ekstra opptatt av babyer.

Lars er Lars, og han danser!

Svein Nyhus har laget to bøker (jeg håper det blir flere) om skøyergutten Lars som liker å danse og å gjemme seg. Det tok meg ikke lang tid å bli begeistret for dem.

Lars er en glad gutt i stripete pysjamas. Som unger flest så er han skikkelig leken. Når han gjemmer seg under teppet og lar en og en kroppsdel komme til syne, så er det noe så veldig kjent med det. Akkurat slik har jeg sett mange barn oppføre seg, og det er noe veldig fint å se det beskrevet så presist i "Lars er Lars". Gjenkjennelsen blir stor både for barn og voksne.

To bøker om Lars

Mens "Lars er Lars" beskriver en hverdagslig hendelse med en leken gutt som gjemmer seg, så gi "Lars danser" oss innsyn i et barns fantasiverden når det leker. Det begynner ganske enkelt med at Lars danser slik at faren hans må flytte seg, men det forsetter med at han danser eplene av epletreet. Han danser slik at revene og bjørnene rømmer fjellet. Til slutt har han danset seg helt opp på månen. Det ender som det ofte gjør med voldsom fysisk utfoldelse: Med knall og fall. Men lilletåa til Lars vil danse mer, og dermed glemmer han at han har slått seg.

Jeg liker begge bøkene veldig god, men favoritten er nok "Lars er Lars", fordi jeg som voksen så godt kjenner igjen det lille, lekne barnet.

Bøkene passer både for toåringer og femåringer. Den vil også kunne brukes til å lese selv for barn som har knekt lesekoden.